Når bør jeg seksjonere?
Det er vanlig å seksjonere større leilighetsbygg, kontor-, næring- og butikklokaler og andre bygninger som brukes av flere ulike aktører eller personer. Det går også an å opprette et eierseksjonssameie for bygninger som ligger på samme eiendom, men som eies av ulike personer. Eksempler på dette er rekkehus, hyttefelt og eiendommer med flere frittliggende hus som brukes av forskjellige personer.
Seksjoner får seksjonsnummer og eget grunnbokblad i grunnboken. Som eier av en seksjon har du disposisjonsrett for din seksjon og kan pantsette den. Seksjoner består av en hoveddel; dvs. en bruksenhet. Seksjonen kan også ha tilleggsdeler: vanlige tilleggsdeler er boder og parkeringsplasser som kun skal brukes av en seksjon.
OBS! Om du skal seksjonere en eksisterende bygning kan det hende at du må opprette nye bruksenheter om bygningen ikke har dette fra tidligere.
Søknad om seksjonering
Det er vedtatt en egen forskrift om skjema som skal brukes i seksjoneringssaker. Du finner søknadsskjema og veiledning på Kommunal og Distriktsdepartementets side om standardisert søknad ved seksjonering. Her finner du også veiledningsdokumentasjon.
Vedlegg til søknaden:
- Situasjonsplan med eiendomsgrenser og bygningsomriss. Om bygninger skal brukes av én seksjon må dette markeres på kart. Tilleggsareal skal tegnes inn på kartskissen.
- Skal du ha tilleggsareal i grunn finner du søknadsskjema til oppmåling her.
- Plantegninger for hele bygget med tydelig markering av grensene mellom de ulike bruksenhetene. Det skal også noteres bruken av rommene i bygningen.
- Du må sende inn vedtekter for seksjonssameiet.
Seksjoneringer må behandles etter Eierseksjonsloven i tillegg til matrikkellova. Om en seksjon skal ha tilleggsareal i grunn er det krav om oppmåligsforretning.
Skal du endre en seksjonering? Søk om reseksjonering
Du finner skjema for reseksjonering under samme siden som for seksjoneringssøknad på regjeringens sider, se “søknad om seksjonering”.