Opplysninger om din eiendom

Informasjonen i eiendomsregisteret er nødvendig for planlegging, utbygging og for bruk og vern av fast eiendom. Det er ikke bare kommunene som trenger denne informasjonen; også banker, forsikringsselskaper og andre har nytte av at matrikkelen inneholder god informasjon. 

Her finner du informasjon fra eiendomsregisteret og grunnboka

I Se eiendom kan du gjøre oppslag på eiendommer og se hva som er registrert i eiendomsregisteret og grunnboka.
Du søker fram opplysninger for din eiendom med adresse eller kommune, gårds- og bruksnummer. Du kan også navigere fram til eiendommen i kartet på Norgeskart eller på Kommunekart.

Dersom du oppdager feil på din eiendom

Dersom informasjonen om grenser, adresser, bygninger ikke stemmer, bør du kontakte kommunen. Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og retter i matrikkelen når det oppdages feil og mangler. 

1. Du kan be om å få feilen rettet ved å sende inn krav om retting i matrikkelen (PDF, 53 kB) 
2. Med kravet må du legge ved dokumentasjon som viser hva som er riktig informasjon.

Eiendomsgrenser

Noen grenser har man ikke opplysninger om. Da er det i matrikkelen registrert det man kaller hjelpelinjer (stiplede linjer), for eksempel mot vei, vassdrag, vann og sjø. Dette regnes ikke som eiendomsgrenser.

Eldre grenser kan ha varierende nøyaktighet. Grenser som er markert i andre farger enn grønt er vanligvis digitalisert på bakgrunn av eldre kart og er derfor ikke sikre grenser. Det betyr at om din eiendom har gule, oransje, røde eller rosa grenser så kan grensene dine være unøyaktige med flere meter, avhengig av fargen. Grønne grenser er innmålt og koordinatfestet under oppmålingsforretning.

• Dersom du vil ha klarlagt grensene dine under oppmålingsforretning kan du søke om dette. Les mer om søknad for klarlegging av grenser

Opplysninger om bygninger

På Se eiendom finner du informasjon om dine bygninger og hvilken bygningsstatus de har.

Dersom bygningsstatusen viser ”rammetillatelse” eller ”igangsettingstillatelse”, betyr det at kommunen har gitt byggetillatelse for bygningen, men at den ikke er klar til bruk. Du må søke om og få registrert “ferdigattest” før du kan flytte inn og bruke bygningen din. Mange banker og forsikringsselskaper innvilger ikke lån og forsikringer på bygninger som ikke har registrert fredigattest. 

Eldre bygninger har ofte registrert “tatt i bruk” . Denne bygningsstatusen er godkjent for bruk, men viser at bygningsregistreringen stammer fra gammelt lovverk. Mange eldre bygninger inneholder lite informasjon. Det jobbes nasjonalt med en løsninng der du som eier kan oppdatere bygningsinformasjonen selv.  

Les mer om dette på Kartverkets sider

Adresser

Eiendomsregisteret inneholder også opplysninger om adresser. Bygninger som hus, hytter og næringsbygg i Norge bør ha en vegadresse. Det er flere fritidseiendommer som ikke har fått veiadresse enda. Kommunen jobber aktivt med å endre midlertidige adresser til veiadresser som består av navn og nummer. 

Dersom du mangler adresse på en nyoppført bygning må du ta kontakt med kommunen. 

Rutiner for matrikkelinformasjon

Eiendomsregisteret inneholder personopplysninger. Dersom du ikke selv eier en eiendom men ønsker informasjon må du søke om å få utlevert matrikkelinformasjon ved å sende inn søknad til kommunen via ID porten. Du finner mer om dette her.

Lover og forskifter:

Matrikkelloven

Matrikkelforskriften

Forskrift om opplysninger fra grunnboken og matrikkel