Barn som pårørende

Mange barn opplever i løpet av oppveksten at noen i familien blir syke, skadet eller på andre måter får utfordringer. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirker det hele familiens hverdag – også barna.

Barn som pårørende kan være mer utsatt for å utvikle angst, depresjon, sosiale utfordringer eller atferdsproblemer. Samtidig vet vi at god informasjon og støtte kan gjøre barn tryggere og hjelpe dem å forstå situasjonen. Dette gjør dem bedre rustet til å håndtere vanskelige perioder.

Under finner du informasjon om vanlige reaksjoner hos barn, råd for samtaler og en oversikt over lovverket og kommunens ansvar.

Hvordan kan barn reagere?

Barn legger merke til at voksne oppfører seg annerledes – at de gråter, er slitne, triste eller irritert. De kan også se at voksne skjuler samtaler eller trekker seg bort. Når barn ikke forstår hva som skjer, fyller de ofte inn med egne tanker og fantasier – som kan være verre enn virkeligheten.

Vær oppmerksom hvis barnet:
•    blir veldig tilpasningsdyktig eller stille
•    virker urolig eller mer redd
•    får hodepine, vondt i magen eller andre plager
•    trekker seg unna venner
•    sliter på skolen eller skulker
•    får problemer med konsentrasjon
•    sover dårlig eller får mareritt
•    begynner å tisse i sengen
•    søker mer nærhet enn før
•    blir mer utagerende eller mer stille i barnehage/skole
•    får lettere konflikter
•    slutter å leke
•    ikke lenger vil ha venner hjem
Trygge og tydelige rutiner i hverdagen er viktig. Selv om foreldre ønsker å skåne barna, er det nødvendig at barn får informasjon de kan forstå. Å bli inkludert og få forklart situasjonen gjør hverdagen tryggere.

Råd for samtaler med barn

•    Tenk gjennom hva barnet bør få vite
•    Vær ærlig, åpen og tilgjengelig
•    Forbered deg på vanskelige spørsmål
•    Tilpass informasjonen etter barnets alder
•    Bruk et enkelt og tydelig språk
•    Forklar hva som skjer, og hvordan det kan påvirke hverdagen
•    La barnet fortelle om tankene sine
•    Oppmuntre til spørsmål
•    La søsken få snakke om sin egen opplevelse
•    Gode samtaler skjer ofte i bilen, på tur eller ved leggetid
Foreldre kan få hjelp av helsepersonell hvis de er usikre på hvordan de skal snakke med barna. Helsepersonell har plikt til å støtte foreldre (Helsepersonelloven §10a), og barn har rett til informasjon tilpasset sin alder (Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-3 til 3-5).

Lovverket

Barn som pårørende har rett til informasjon og nødvendig oppfølging. Dette er regulert i:
•    Helsepersonelloven §10a
•    Spesialisthelsetjenesteloven §3-7 a
•    Pasient- og brukerrettighetsloven §§3-3 til 3-5

Kommunens ansvar

Kommunen skal sørge for at barn som pårørende blir fanget opp og fulgt opp.
Fastlege, psykiatritjeneste og andre helse- og omsorgstjenester skal:
•    Identifisere og dokumentere barn som pårørende
•    Kartlegge barnets behov for informasjon og støtte
•    Gi foreldre råd om hvordan de kan snakke med barna
•    Forklare hvordan sykdommen påvirker hverdagen og foreldrerollen
•    Oppfordre foreldre til å informere barnehage/skole
•    Tilby familiesamtaler
•    Vurdere behov for videre hjelp og henvise ved behov

Helsestasjonen skal:
•    Gi råd til foreldre om hvordan de kan støtte barn og ungdom
•    Samtale med barnet eller hele familien
•    Samarbeide med barnehage/skole og dele relevant informasjon etter samtykke