Eiendomsskatt

Hovedregelen for taksering framgår av eiendomsskattelovens §8 A-2 1. ledd: «Verdet av eigedomen skal setjas til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal".

Dette betyr at eiendomsskatteverdien skal settes til omsetningsverdi. Erfaringer viser at i realiteten fastsetter mange kommuner eiendomskatteverdien lavere enn omsetningsverdi ved å bruke en sikkerhetsmargin for å sikre at takstene ikke overstiger omsetningsverdien. Eiendomsskatten skal fastsettes ut fra tilstanden 1. januar i skatteåret.

«Lov om eigedomsskatt til kommunane» av 1975

Eiendomsskatten og størrelsen på denne blir vedtatt av kommunestyret hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. Da vedtas størrelsen på bunnfradraget, samt skattesats for kommende skatteår. I 2021 gis hver boenhet et bunnfradrag på  kr. 25.000,-. Fritidsboliger får også bunnfradrag. Boliger med flere boenheter gis et ekstra bunnfradrag per boenhet. 
Skattesatsen er fastsatt til 1 promille for boliger og fritidsboliger. Fritidsboliger er fritatt for eiendomsskatt i 2021 og så lenge kommunestyret bestemmer. Næringseiendommer skattlegges med 3 promille i sats, mens det særskilte skattegrunnlaget (produksjonsutstyr/-installasjoner) skattlegges med 2 promille. Næringseiendommer har ikke bunnfradrag. Eiendomsskatt under kr. 300,- per år kreves ikke inn.

Hvert 10 år gjennomfører kommunene en alminnelig taksering. Det betyr at alle skattepliktige eiendommer blir taksert på nytt, innenfor det geografiske område som kommunestyret har bestemt skal være virkeområde. Takstene skal normalt stå fast i 10 år – ref eiendomsskatteloven § 8 A-3 (2)
I tiden mellom de alminnelige takseringer må kommunen fange opp endringer i bygningsmassen.  En eiendom kan være delt eller er påbygd/utvidet, eller et bygg er revet ned eller brent.  En slik endring krever omtaksering, jf. Lov om eigedomsskatt til kommunane (Eigedomsskattelova) § 8 A-3 (5) .  Kommunen plikter også å taksere helt nye eiendommer som er kommet til siden siste alminnelige taksering, jf. Eigedomsskattelova § 4.

Stortinget har vedtatt at verk og bruk ikke lenger skal eksistere som begrep, og at alle tidligere verk og bruk skal takseres som næringseiendommer, jfr. de nye bestemmelsene i eiendomsskattelovens § 4 andre ledd, andre og tredje punktum.  Det henvises spesielt til at «Produksjonsutstyr og -installasjonar skal ikkje reknast med i eigedomsskattegrunnfaget for næringseigedom». 

For at den økonomiske konsekvensen ikke skal bli for stor for kommunene, er det gitt en overgangsregel til eiendomsskatteloven§§ 3 og 4 som gir adgang til fortsatt å beskatte produksjonsutstyr og -installasjoner i de tidligere verk og bruk med en gradvis nedtrapping over sju år.
Skattegrunnlaget i overgangsregelen skal alltid settes lik differansen mellom skattegrunnlaget ved utskrivingen i 2018 (verk og bruk-taksten) og skattegrunnlaget ved utskrivingen i 2021 (næringstaksten).
Denne differansen kalles det særskilte eiendomsskattegrunnlaget.

Kun bygninger og grunn inngår i skattegrunnlaget for næringseiendommer. Ved verdsettelsen skal produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner holdes utenfor. Produksjonsinstallasjoner er et nytt begrep. Det omfatter bygningsmessige anlegg som er utformet og dimensjonert ut fra hensynet til den produksjonen som drives i anlegget. Eksempler er tanker, røropplegg, kabelgater, kulverter, renseanlegg oa. Anlegg som ikke omfatter bygninger vil i sin helhet falle utenfor skattegrunnlaget.

Næringseiendommer skal verdsettes etter sin normale markedsverdi der det er mulig. Som hovedregel benyttes leieverdimetoden, hvor bygninger med tilhørende tomt verdsettes under ett. Overskytende grunnarealer verdsettes for seg.
Hvis det ikke er mulig å fastsette en normal markedsverdi på bakgrunn av leieverdi, skal bygninger og opparbeidet grunn verdsettes etter teknisk verdi (substansverdi).

Boliger og fritidsboliger med kommunalt fastsatt takst:  fra den vedtatte skattetaksten trekkes bunnfradrag. Takst minus bunnfradrag er grunnlaget for beregning av 1 promille i eiendomsskatt.
Boliger med boligverdi fra Skatteetaten:  Skatteetaten har bestemt at kommunene hvert år skal trekke fra 30 % av boligverdien (inntil 2019 20%). Deretter kommer bunnfradrag til fratrekk.  Til sist beregnes 1 promille i eiendomsskatt.  I den taksten du ser i skattelistene som legges ut 1. april er fratrukket 30 %. Eiendomsskatt under kr. 300,- per år innkreves ikke. 
Regelen om 30% fratrekk (faktor 0,70) er innført for å sikre at boligverdien ikke overstiger en boligs reelle salgssum.

Klage til kommunen
Mens du tidligere bare hadde adgang til å klage det første året i takstperioden på 10 år, kan du nå klage hvert år. Begrensningen er at du bare kan klage èn gang for samme forhold i takstperioden. Klagen må være skriftlig og sendes eiendomsskattekontoret innen 6 uker etter at skattelistene legges ut  1. mars og du mottar skatteseddel eller eget takstvedtak fra kommunen. Klagefrist er 14. april 2020. Klagen sendes eiendomsskattekontoret i kommunen – ref. eiendomsskatteloven § 19. 
Med skatteseddel menes det skrivet som du mottar i posten og som viser takst, sats, bunnfradrag og utregnet skatt. For de som har fått eiendommen omtaksert/nytaksert i 2020 sendes vedtak i eget brev.

Klage til Skatteetaten
Selv om boligverdien/formuesgrunnlaget er fastsatt av Skatteetaten, skal klage rettes til kommunen dersom det dreier seg om:   antall boenheter og antall bunnfradrag, om skattesatsen, fritak for nybygde boliger eller det gjelder utsettelse eller nedsettelse av eiendomsskatt.  Dreier klagen derimot seg om selve verdien eller taksten, må klage rettes til Skatteetaten.  Når du mottar årets selvangivelse vil du få mer informasjon om fremgangsmåten.  Boligopplysninger finner du under pkt 4.3.2 i selvangivelsen.
 

Fritak for eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7
Som en del av det årlige budsjettvedtaket i desember måned kan kommunestyret gi fritak for eiendomsskatt i kommende skatteår.  Kommunestyret kan gi fritak for grupper av eiendommer etter eget initiativ men også etter søknad.  De fleste eiendommer som får fritak er ideelle og almennyttige organisasjoner som ikke har utbytte som hovedformål. Også bygg av historisk verdi kan få fritak. Fritidsboliger er fritatt. Fritak gis for ett år av gangen. 

Fritak for nybygde boliger i 2 år
Nybygde boliger gis fritak i 2 år, regnet fra 1. januar etter at boligen er ferdig bygget og klar for innflytting. Det er kommunestyret som fatter vedtak om fritak for boliger etter eiendomsskatteloven § 7c. 

Skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn 1. mars på kommunetorget og på biblioteket.  Listene viser takst, bunnfradrag, skattesats og utregnet eiendomsskatt.  I tillegg fremgår det av listene hvilke eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven § 5 og 7.
Hvert år samtidig med at skattelistene legges ut skal du motta skatteseddel.  Det skal fremgå hvilken klagefrist som gjelder og hvor man kan finne informasjon om eiendomsskatt.  For nye og reviderte takster sendes ut eget vedtak.

Kommunale eiendomsavgifter inkl. eiendomsskatt skal betales i 2 terminer, med forfall 31. mars og 31. oktober.

Øksnes kommune kan tilby månedlig faktura på kommunale eiendomsavgifter/eiendomsskatt. Dersom dette er ønskelig kan e-post sendes til: faktura@oksnes.kommune.no

Oppgi navnet på den fakturaen utstedes til, kundenummer og/eller gårds- og bruksnummer.                                        Vi anbefaler alle å opprette en e-fakturaavtale med Øksnes kommune i sin nettbank. Dere unngår da gebyr på papirfaktura. Det er kundenummeret som er e-fakturareferansen.