Ulike typer opphold på sykehjem

Langtidsopphold i institusjon tildeles pasienter, i hovedsak eldre og funksjonshemmede, med varig helsesvikt og omfattende pleiebehov  som ikke kan dekkes i omsorgsbolig eller i hjemmet med hjemmetjenester. 

Tilbud om langtidsopphold i sykehjem gis når behovet for medisinsk behandling og/eller sykepleie må være av så omfattende karakter at det er behov for heldøgns pleie- og omsorg. 

Andre aktuelle hjelpetiltak skal være vurdert før langtidsopphold i sykehjem innvilges, blant annet:

• tilpasning av bolig, eventuelt skal alternativt botilbud være vurdert i henhold til søkerens fysiske, psykiske og sosiale situasjon
• tilrettelegging av hjelp i hjemmet, for eksempel hjemmesykepleie og/eller hjemmehjelp (praktisk bistand)
• korttids- og avlastningsopphold i sykehjem
• familiesituasjon og nettverk skal være kartlagt
• sosiale støttetiltak, for eksempel dagsenter
• trygghetsskapende tiltak, for eksempel trygghetsalarm  

er et målrettet og tidsavgrenset opphold i sykehjem på 1-3 uker for personer som har behov for medisinsk observasjon, opptrening/rehabilitering, samt et tilsynsbehov som ikke kan ivaretas i hjemmet. 

Det skilles mellom tre typer av korttidsopphold:

• Døgnopphold (minst 24 timer)
• Dagopphold
• Nattopphold 

Korttidsoppholdet skal bidra til å bedre funksjonsevnen, fysisk, psykisk og sosialt. Oppholdet skal bidra til å bedre personens livskvalitet, gi trygghet og verdighet. Oppholdet skal også kartlegge det videre tjenestebehovet og se til at disse kan iverksettes før korttidsoppholdet avsluttes. 

Kriterier for korttidsoppholdet er: 

• kortvarig behov for heldøgns tilsyn, pleie og omsorg i aktuell avdeling
• tilstander som er ferdigbehandlet og vurdert som utskrivningsklare fra sykehus, men som har et omfattende behov for pleie og medisinsk behandling som ikke kan ivaretas i hjemmet
• behov for omsorg og pleie til alvorlig syke og døende
• utredning og observasjon i forhold til videre tjenestebehov

er en tidsavgrenset avlastning for personer som har omsorgsoppgaver i hjemmet. Personer som til vanlig mottar hjelpen hjemme, får da et tidsbegrenset opphold i institusjon. 

Tilbudet gjelder innbyggere i Øksnes kommune som har et særlig tyngende omsorgsarbeid. Det må være mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig omsorgsarbeid, blant annet: 

• om søkeren arbeider mange timer pr. måned med omsorgsarbeid 
• om omsorgsarbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvn 
• om arbeidet fører til sosial isolasjon og mangel på ferie og fritid
• om det er snakk om omsorg for mer enn en person

Tilbudet gjelder innbyggere som trenger øyeblikkelig hjelp, men ikke trenger en avansert sykehusbehandling. 

ØHD tilbudet er for pasienter over 18 år. Pasientene har kjente diagnoser eller kroniske sykdommer, og de kan dra nytte av øyeblikkelig hjelp uten sykehusinnleggelse. 

Dette kan være 

• pasienter som ikke er frisk nok til å behandles hjemme 
• stabile pasienter med avklart diagnose som kan utredes og behandles med allmennmedisinske metoder og hjelpemidler
• pasienter forventes normalt å kunne utskrives i løpet av 72 timer
• pasientens tilstand tilsier liten risiko for akutt livstruende forverring 
• pasienten skal samtykke i innleggelse i øyeblikkelig hjelp plass
• pasienten skal ha tilgang til legetilsyn på øyeblikkelig hjelp plassen 

For opphold i sykehjem m.v. skal det beregnes en egenbetaling av alle som har fått tildelt plass av Øksnes kommune.

Egenbetalingen er regulert i

• Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 11-2.
• Retningslinjer for fastsetting av egenandel ved opphold i institusjon i Øksnes kommune

Fribeløp reguleres 01.01 hvert år.  Kr 9 100,- fom 01.01.2022

Grunnbeløp reguleres 01.05 hvert år. Kr 106 399,- fom 01.05.2021

De viktigste bestemmelsene er som følger:

Korttids- og dagopphold

Egenandelen fastsettes i henhold til forskriftens § 4 

Betaling for korttidsopphold inntil 60 døgn pr. kalenderår: kr. 180 pr. døgn (2022)

Betaling for dag-/nattopphold i institusjon: kr. 100 pr. dag (2022)

Dersom korttidsoppholdet varer utover 60 døgn pr. kalenderår, skal det betales etter samme regler som for langtidsopphold, men uten fri periode på en måned. Se forklaring vedr. langtidsopphold. 

Langtidsopphold - egenbetaling i forhold til inntekt

Når en beboer har fått tildelt et langtidsopphold skal det ikke betales vederlag for oppholdet for den første måned, regnet fra innflyttingsdato. Bestemmelsen sikrer vedkommende èn måneds betalingsfritak. Dersom beboer flytter direkte fra annen institusjon (sykehus eller sykehjem) skal tiden for opphold i denne institusjonen medregnes.
Det samme gjelder dersom beboer allerede har hatt korttidsopphold i sykehjem over 60 døgn inneværende kalenderår. Da innvilges det ikke friperiode, men egenbetalingen betales ut fra inntekt fra første dag.

Beboer som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom skal ved beregningen tilstås et fribeløp på kroner 44 100 pr. år.

Egenbetaling beregnes av følgende inntekter:

• Ytelser fra folketrygden
• Ytelser fra andre pensjonsordninger
• Arbeidsinntekt
• Næringsinntekt
• Leieinntekter av egen bolig/næring
• Renter og annen avkastning av formue

Egenbetalingen beregnes etter at utlignet skatt og dokumentert betalte gjeldsrenter er trukket i fra.

For beboer med hjemmeboende ektefelle fordeles kapitalinntekter som f.eks. leieinntekter og renteinntekter i samsvar med utskrift av ligning. Er ektefellenes råderett over felles kapitalinntekt fordelt på en annen måte enn det ligningen viser, bør beboer opplyse om dette.

Egenbetalingen for langtidsopphold i institusjon beregnes slik:
1. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp (f.t. kr.106 399,-/år) fratrukket et fribeløp på kr. 9 100 pr. år betales det 75 %. (kr.106 399 - kr. 9 100 = kr.97 299 x 75 % = kr 72 974,25 - gjeldende fra 1.januar 2022)
2. Av alle andre inntekter, utover folketrygdens grunnbeløp, betales 85 % etter at skatt er trukket fra.

Unntak: Krigspensjonister er garantert å beholde 37 % av full krigspensjon minus evt. skatt. Dersom pensjonæren kommer best ut med vanlig vederlagsberegning, skal slik beregning danne grunnlag for betalingen.

Det gjøres alltid fradrag i egenbetalingen for følgende: (jfr. vederlagsforskriften § 5)

• Dersom den som oppholder seg i institusjon m.v. har hjemmeboende ektefelle eller mindreårig barn, eller helt eller delvis forsørger barn over 18 år, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget.
• Fradraget skal minst tilsvare de brutto pensjonsytelser som ektefelle/barn ville fått fra folketrygden dersom institusjonsbeboer var død. Dersom ektefelle/barn mottar egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal den beregnede brutto pensjonsytelser i forrige punktum (dvs. fradraget) reduseres krone for krone mot ektefelles/barns arbeidsinntekter og pensjon fra folketrygden.
• I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 % av beboers brutto offentlige pensjoner (utenom ordinær folketrygd) etter samordning og 50 % av beboers brutto private pensjonsytelser".
• Dokumentert betalte gjeldsrenter. Fradrag skal skje etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter.

Dersom hjemmeboende ektefelle ønsker ytterligere informasjon vedr. fradrag for "tenkt etterlattepensjon" kan de ta kontakt med saksbehandler.
Opplysninger om beboers og evt. ektefelles inntekt må innsendes.

Fradrag for boutgifter

Ved beregning av egenandel for opphold i institusjon skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget for de tilfeller som nevnt i forskrift § 5.

Fradrag for boutgifter er regulert i Retningslinjer for fastsetting av egenandel ved opphold i institusjon i Øksnes kommune

Fradrag for boutgifter skal gjøres etter at skatt og gjeldsrenter er trukket fra inntekten. Fradrag for boutgifter gis på faste dokumentert betalte utgifter. Fradrag gis etter en nærmere vurdering av den enkeltes økonomiske forhold og etter vedtatte utfyllende bestemmelser. Fradrag gjelder ikke den perioden det betales for første 60 døgn av korttidsoppholdet. Fradraget gis inntil 6 måneder fra egenbetalingen startet. 6 måneders perioden kan forlenges dersom beboeren skal flytte tilbake til hjemmet. 

Boutgifter det kan gjøres fradrag for er: husleie, boliglån renter, kommunale avgifter, strøm ( maks kr 500,-), forsikring innbo/ hus og fastavgift telefon.

Krav på fradrag må dokumenteres. Utarbeidet skjema benyttes. 

• Fradrag for boutgifter for beboer uten ektefelle 

  • Ved korttidsopphold over 60 døgn kan det gis et skjønnsmessig fradrag for faktiske og nødvendige boutgifter dersom beboer har likvid formue (bankinnskud og lignende) på under 2G på det tidspunkt betalingsplikten for egenandelen inntrer. 

  • For beboere som har fått tildelt fast plass kan det gis fradrag for dokumenterte boutgifter dersom beboer har en likvid formue (bankinnskudd og lignende) på under 1G. Fradrag for boutgifter gis da kun i en avviklingsperiode på inntil 6 mnd fra beboer begynner å betale. 

• Fradrag for boutgifter for beboer med hjemmeboende ektefelle 

  • Ved korttidsopphold over 60 døgn kan det gis et skjønnsmessig fradrag for boutgofter dersom beboer og ektefelle har en felles likvid formue (banjinnskudd og lignende) på under 4G. Fradrag for 1/2 parten av dokumenterte boutgifter kan gis som et alternativ til såkalt tenkt etterlattepensjon ( forsørgerfradrag). 
  • For beboer som har fått tildelt fast plass innvilges det ikke fradrag for boutgifter. Fradrag gis her kun i form av fradrag tenkt etterlatepensjon ( forsørgerfradrag). 

Etteroppgjør i forbindelse med skattoppgjøret:
For beboere som skal betale for langtidsopphold (jfr. s.1), er det årets disponible inntekt - etter skatt og fradrag for gjeldsrenter - som danner grunnlag for vederlaget til kommunen.
Etteroppgjør med korrekt egenbetaling vil bli foretatt når skatteoppgjøret for det enkelte år foreligger.
Det vil da bli korrigert for riktig skatt, pensjoner og kapitalinntekt, samt eventuell næringsinntekt, arbeidsinntekt, leieinntekt m.m. Videre beregnes korrekte fradrag (forsørgerfradrag, fradrag for gjeldsrenter m.v.)

Viktig å merke seg:
I forbindelse med skatteoppgjøret hvert år vil det bli foretatt et etteroppgjør/sluttoppgjør for foregående år. Beboer plikter å betale for oppholdet t.o.m. den dagen oppholdet opphører. Det vil ved opphør av oppholdet bli foretatt et etteroppgjør/sluttoppgjør. Saksbehandlingen for denne type oppgjør kan ta lang tid (opptil 1,5 år) dersom vi ikke mottar lignings-/skatteoppgjør ved evt. forhåndsligning.

Hvordan betales egenbetalingen:
For den del av egenbetalingen som er beregnet av pensjon m.v. fra NAV, overføres trekket direkte til kommunen etter fradrag av skatt. Beboer får så utbetalt det resterende fra NAV ("lommepenger"). Vi igangsetter trekket i pensjonen f.o.m. den første hele måneden beboer skal betale egenbetaling for institusjonsoppholdet. (jfr. side 1).

For egenbetaling beregnet av annen netto pensjon og andre inntekter, anbefaler vi at det opprettes betalingsordning med bank for fast overførsel til kommunen hver måned. Dette står i vedtaket som sendes beboer.
Ved endring i trygd eller andre inntekter m.m. vil vederlaget bli justert så snart kommunen får kjennskap til endringen. Endring i vederlaget vil normalt gjøres med samme virkningstidspunkt som inntektsendringen. Behandlingstid kan i slike tilfeller gjøre at vi må sende krav om etterbetaling eller at endringen tas med i forbindelse med etteroppgjøret for hvert kalenderår.

Inntektsopplysninger:
Kommunen kan innhente opplysninger om pensjon hos NAV. Dersom beboeren har andre inntekter, f.eks. andre pensjoner, plikter beboer å gi beskjed til kommunen om det.

Dersom inntekts- og utgiftsforhold endres under institusjonsoppholdet er man pliktig til å melde fra om dette til Øksnes kommune

Maksimal betaling: 
Egenbetalingen skal maksimalt fastsettes til det en institusjonsplass reelt koster. For år 2022 (beløpene reguleres hvert år) er maksimalbeløpene fastsatt til kr 53 400,- pr. mnd.

Klageadgang: 
Vedtak om egenbetaling kan påklages til Fylkesmannen, jfr. Forvaltningsloven §§ 28 - 34. Klage kan også fremsettes av nærmeste pårørende og verge.
Klager kan kreve innsyn i sakens dokumenter etter Forvaltningsloven §§ 18 og 19.
Klagen må nevne det vedtak det klages over og den endring som ønskes.