En detaljplan som fastlegger arealbruk og utforming av bygg og anlegg innenfor et nærmere avgrenset område. Gjelder også for uteareal. 

Bebyggelsesplan som begrep er utgått, og Plan og bygningsloven tar for seg detaljregulering. Denne brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel. 

Bebyggelsesplaner som er vedtatt kan fortsatt være gjeldene, og disse vil være gjeldene til planene er opphevet, endret eller erstattet.   

For fremtiden vil du finne erstatninger under reguleringsplan.



Kommunestyret skal utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Dette gjelder for hvert valgte kommunestyret, og planen må vedtas senest ett år etter konstituering. 

Planstrategien bør omfatte strategisk viktige valg for kommunen. 

En overordnet plan for utviklingen av en kommune. Bestemmelsene om kommuneplanlegging er hjemlet i plan- og bygningsloven. 

Kommuneplanen er todelt. En del omhandler areal og den andre samfunn. For nærmere informasjon om de ulike delene, se lenker under Nettressurser (nedenfor). 

En reguleringsplan er et planverk over et avgrenset område i en kommune. Planen skal tydelig fremvise fremtidig utnyttelse av området.

Det er to typer reguleringsplan. Områderegulering er i kommunal regi. Detaljregulering kan være både i privat og kommunal regi. 

Utforming av bygg, produkter og områder utført på en slik måte at alle, så langt det er mulig, kan benytte dem uten behov for tilpasning. Det er et mål at bygg, produkter og områder tar hensyn til menneskets variasjoner, alder som funksjonsevne. 

I henhold til plan og bygningslovens formål, skal universell utforming tas hensyn til allerede under planlegging.